LCD-skjermen er sammensatt av nåværende stimulerende flytende krystallmolekyler for å generere prikker, linjer og ansikter for å matche baklampen.
I et fargeskjermdisplay er hver piksel delt inn i tre celler, eller underpiksler, og de ekstra filtre er merket rød, grønn og blå. De tre delpikslene kan kontrolleres uavhengig, og de tilsvarende pikslene produserer tusenvis eller til og med millioner av farger.
LCD-skjermen kan enten være transmissiv eller reflekterende, avhengig av hvor lyskilden er plassert. Den transmissive LCD-skjermen er opplyst av en lyskilde bak skjermen, mens visning er på den andre siden av skjermen. Denne typen LCD brukes ofte i applikasjoner som krever høy lysstyrke, for eksempel dataskjermer, PDAer og mobiltelefoner. Belysningsenheter som brukes til å belyse LCD-skjermer har en tendens til å forbruke mer strøm enn selve LCD-skjermen.
Reflekterende LCD-skjermer, som ofte finnes i elektroniske klokker og datamaskiner, reflekterer det eksterne lyset tilbake fra den reflekterte reflekterende overflaten for å belyse skjermen. Denne typen LCD har et høyt kontrastforhold, fordi lyset går gjennom væskekrystallet to ganger, så det kuttes to ganger. Den lille reflekterende LCD-skjermen bruker svært lite strøm, og fotocellen er nok til å drive den.
Den transflekterende LCD-skjermen kan brukes både som en transmissiv type og som reflekterende type. Når eksternt lys er tilstrekkelig, fungerer LCD-en som refleksjonstype, og når det eksterne lyset ikke er tilstrekkelig, kan det brukes som en transmissiv type.
